This SimpleViewer gallery requires Macromedia Flash. Please open this post in your browser or get Macromedia Flash here.
This is a WPSimpleViewerGallery

OBS:Trykk i høyre billedkant for å se resten av bildene

Worksjoppen er over, og vi har ennå ikke helt funnet ut hva vi gjør, eller hvor vi skal. Her er en kjapp oppdatering av det vi har gjort.

Dagene her har plutselig blitt veldig like, oppdager vi. For det meste går det i delvis det samme, men så dukker det opp nye ting sånn plutselig. De siste dagene har vi ikke klart å slutte å forundre oss over en del rare ting som folk gjør her. Trafikken er jo et særlig eksempel på moro. Tuting er obligatorisk, det er også obligatorisk å kjøre i høyest mulig hastighet til enhver tid. Er det ledig plass foran bilen din, så betyr det at du må fylle den plassen. I tillegg lar vi oss fascinere av hvor glade folk er i å si “takk”. Dersom du sier takk, så svarer de gjerne takk – værsågod får ikke lov til å være med. Ofte svarer man “takk” hvis man får mat, eller om man har tatt portretter av noen, og da takker de gjerne tilbake. Merkelig.

Apenes verden

Vi bestemmer oss for å være skikkelige turister og besøker et ordentlig turisthøl. Apenes tempel. Det er et ganske hissig stort buddhisttempel som har en hel dunge med apekatter rundt. Noe av det første vi ser er en ape som forsøker å stjele en banan fra en turist, og den blir virkelig hissig når den ikke får bananen. Turisten begir seg inn på en slosskamp med apekatten, noe som ikke anbefales ettersom de fleste apene har rabies. Utenom apekattene var det ikke annet bemerkelsesverdig ved templet. Det var selvfølgelig stort og fint og slikt. Men har du sett et tempel – da har du ikke sett alle, men de fleste.

På apetemplet. Legg merke til mannen som slåss med apen. Foto: Håkon Jacobsen

Fremvisning, tak-nachspiel og slikt.

Workshoplederen Philip tok den i overkant store jobben med å se gjennom mere enn 5000 bilder – alle som har blitt tatt gjennom workshopen. Disse satte  han sammen til en lang visning som ble vist frem til kreti og pleti. Det ble en litt annerledes opplevelse, ettersom han hadde plukket ut helt andre bilder enn det vi hadde gjort. Dermed ble ikke de bildene vi viste ganske annerledes enn det vi trodde selv. Vi fikk også se en video om Philip som var ganske heavy. Den var fra Nepal i 2006 og viser Blenkinsop som sannsynligvis redder livet til en ung gutt som har blitt klubbet ned av opprørspolitiet. Blodet flyter utover asfalten fra kuttet som gutten har fått i hodet. Philip holder trykk på blødningen og får skippet gutten avgårde med en ambulanse, mens det 20 år gamle kameraet henger rundt halsen. Etterpå går han bort til en av politifolkene som står oppstilt og kjefter han opp. “Har du barn?” spør han. “Ja” svarer politimannen. “Hvordan ville du likt at dine barn skulle bli klubbet ned på denne måten?” “Hvorfor angriper du ditt eget folk?” Eier du ikke samvittighet?Resten av videoen avslutter med nærbilder av ansiktet til politimannen som tydelig har innsett hva han driver med, og kjemper for å holde tårene tilbake.

Philip Blenkinsop på fremvisning. Foto: Håkon Jacobsen

Philip Blenkinsop på fremvisning. Foto: Håkon Jacobsen

Mer moro

Bildevisningsplassen serverte kruttsterk nepali-mat, med blant annet buffalokjøtt og en slags heimelaga ris-vin. Nepaliene kalte det ris-øl, men hva det egentlig var vet vi ikke. Det smakte søtt, gjær-aktig og det inneholdt visst en god del alkohol, noe ikke vi merket noe til. Det var både øl og whisky til tørste karer der, og når vi var så godt i gang var det like greit å ta et nachspiel. Det skjer mens klokken ennå ikke har blitt 22.30. 150 meter nedenfor der vi bor, er det en tysker som er ansatt av den tyske regjeringen som har en najs kåk. Han har takterrasse og masse vin. I tillegg har han en fiffig konstruksjon som er omtrent noe sånn som en potte med et telys inni. Etter en halvtimes tid blir denne glodvarm og fungerer som en ovn.

Drekking i Kathmandu. Foto: Håkon Jacobsen

Drekking i Kathmandu. Foto: Håkon Jacobsen

På nachspielet blir Blenkinsop fylt opp med whisky og han ble stadig mer oppsatt på å gi oss hans versjon av hvordan vi som fotografer burde være. Han mente at det beste vi kunne gjøre var å flytte alt vi hadde som vi ville ta vare på hjem til mor, spare opp litt penger og dra til Tibet. Der skulle vi bo ett år eller lenger, fryse av oss en tå eller to, leve blant lokalbefolkningen samtidig som vi tok bilder av tibetanere som ble torturerte. DET er slik ekte fotografer gjør det, mente han. Selv sjanglet vi oss hjem fra nachspiel klokka 01:10.

Fest-i-val

Les mer om denne på black-and-white-dagen vår.

Øyeblikket

Vel hjemme fra nachspiel har Jacobsen plassert seg på rommet med Jokke, mens Sean låner madrassen på gutterommet. Nesten samtidig innser både Jacobsen og en annen (anonym) fotojournalist at de 3-4 siste whiskyene var 3-4 whiskyer for mye. Begge løper opp av senga og finner nærmeste porselensgud. Den blir ofret til på en sindig måte.


Dag 11,12 og 13 en oppsummering

Leave a Reply

You must be logged in to post a comment.