Nepal o'Hai!

Black’n white theme day.

OBS:Trykk i høyre billedkant for å se resten av bildene

Etter workhop-uka har vi bevilget oss en dag med forandring. Derfor har denne dagen blitt dedikert til de fargeløse. Alle bildene i øyeblikket er tatt av Martin, Jacobsen supplerer imorgen. Om han blir frisk.

Workshop day 3

OBS:Trykk i høyre billedkant for å se resten av bildene

Siste dag av workshop’en. Her er derfor de siste bildene fra første uke.

Dag 10 – Philips disipler

Å våkne som Jacobsen i Kathmandu er en spesiell opplevelse, ettersom han ligger i midten, med to løkruller på hver side. Av en eller annen årsak blir man veldig på vakt, noe som gjør at Jacobsen våkner lett og fort og var den første opp også idag. Snålt, men det gjør at han stjeler varmvannet i dusjen. Jacobsen for the dusje-W1N.

Workshopen går sin gang her i Kathmandu. Denne uken er på mange måter litt kjedelig i forhold til hva vi har gjort frem til nå. Dagene går i ett, og de er veldig like – og ulike! Vi står opp, har frokost i nabobygget. Det er dritdyrt og koster hele 10-11 kroner for ommis, ristabrød og stekte grønnsaker + kaffe. Deretter pakker vi med oss utstyr og forsøker å ta bilder som workshoplederen Philip liker. Eller som vi også liker også. Det er en vanskelig kategori vi har blitt tildelt, men det er dritspennende å gå tett på folk på gata og ta bilder av dem.

Frem til workshopen begynner, løper vi rundt og knipser folk. De reagerer ikke som hjemme i Norge, men om de reagerer i det hele tatt, så ser de bare litt rart på deg, men blir stort sett blide og glade om du smiler og sier “Namaste!” til dem. Deretter er det litt verre å få dem til å gjøre det samme som de gjorde når du kom.

I soppens hule

Philip Blenkinsop rager normalt høyt over bakken, men han fyller ikke så mange kubikkmeter. Stemmen hans, derimot fyller rommet. Når han snakker, tier menigheten stort sett. Han agiterer enormt med armene, forteller og lever seg inn i bildene som studentene har levert, mange med ymse resultater dog, men generelt et høyt nivå.

Han er full av moro, og har sitater som “photographers that arrange scenes like that, should be buried to the head in sand and stoned with Canons”. (fotohumor). Jacobsen, Andersen og Lyngstad får alle både skryt og kritikk for bildene sine. Enkelt og greit.

På villspor (Jacobsen)

Jacobsen forsvinner ut av workshoplokalet med retning for Third World Guesthouse. Et troll har tatt plass i magen og nordlendingen må desperat avlegge et besøk på ramma. Det blir det slett ikke noe av. Han går seg vill og må ta taxi tilbake til startpunktet for å levere bilder. Ettersom vi har bare 4-5 timer dagslys igjen etter workshopen (og den skal vi bruke til å ta bilder), må han bare rive seg i en taxi. Det foregår omtrent slik:

Håkon: “Hello! Can you take me to Ratna Park?”

Taximann: “No, sorry. Too much traffic.”

Håkon: “Okay.”

Håkon til bilen ved siden av: “Hello! Can you take me to Ratna Park?”

Taximann2: “No, sorry. Too much traffic.”

Håkon: “How about Thamel? Can you take me there?”

Taximann 2: “Ok, then. Thamel is ok.”

Håkon: “How much for a trip to Thamel?”

Taximann2: “300 rupees.”

Håkon: no. “That’s too much. Can you go by meter?”

Taximann2: “No.”

Håkon; “Okay, sorry, then I’ll find another taxi. See you!”

Taximann2 (15.sek senere) “OK-OK! I’ll go by meter!”

Her hører det med at han fikk turen til ca 150 rupees (15kroner) og at Thamel (der han ville dra, ligger lengre unna enn Ratna Park, som vi kjørte forbi! Lurer litt på om de egentlig vet hvor ting er. I blant blir vi litt usikker.

Maoister og kortspillere

Håkon ender opp i sentrum, i nærheten av en park, hvor folk som spiller kort ikke vil bli tatt bilder av. I nærheten ligger fylliker og sover i gresset. Det er tilnærmet umulig å få tatt bilder av noe uten at du får folk som stirrer på deg. Det er nesten som i Dhaka.

Jacobsen fikk delta på en litt spesiell hendelse. Nepal har en lang historie med borgerkrig og konstitusjonelle endringer de siste 10 årene. Den eneste årsaken til dette er ett av Nepals 27 forskjellige kommunistpartier. Nepali Communist Party (Maoists) har avsatt kongen, skapt republikk, og hadde verdens første valgte maoist-statsminister – som nå har godt av fordi han ikke fikk sparke sjefen for hæren. Selv om kommunistene er det KLART største partiet i Nepal, holder de jevnlig demonstrasjoner, streiker og annet gøy for å minne folk på at de fortsatt kjemper, og ikke bare styrer. Kanskje noe for det norske SV, hadde det ikke vært for at dem har slutta å kjempe.

Jacobsen endte opp rett i en slik demonstrasjon. Rundt 1500 mennesker hadde samlet seg i en liten gate mellom to parker. De ropte vel kanskje slagord, sang sanger og holdt taler. Det virka i hvertfall som om de gjorde det. Ettersom jacobsen ikke kan noe Nepali, forstod han ikkeno. Det eneste som egentlig tilsa at det var en kommunistdemonstrasjon var at de hadde et flagg med hammer og sigd.

Dagens quote:

Martin:

Aleks! Jeg har personlig skaffet deg skjeggvekst!

Martin: “My balls are getting wet”

Aleks: “Jeg kan godt gå på date med deg, martin, men det blir ikke noe puling”

Bildespill: Workshop dag 2

OBS:Trykk i høyre billedkant for å se resten av bildene

Oppdaterer Nepal-bloggen med 15 bilder streetphoto Kathmandu.

Dag 09: Frostdusj, Whisky-Mac og tilfeldige sammenstøt

Øyvind våkner kl.06:00. I senga, som er en madrass på golvet, står Jacobsen og stirrer ut av ruta. Nede på gateplan har de lokale Hinduistene på tempelplassen bestemt seg for å kjøre igang generalprøven til 17.mai.

I hvertfall virker det slik. Det er skråling, blåseinstrumenter, marsjtakt og trommer. HVER JÆVLA DAG!

Etter to timer ekstra på bakhodet hoppet Øyvind opp og ut i fotosola. Jacobsen drøyet i fem minutter, men var som en løpsk “hainn-huinn-uten-bainn” når han fikk sperret opp hamsterøynene. Det nydelige fotoforholdene gikk Lyngstad hytte forbi da han sov en ekstra time. Mens den fotokåte duoen klikket på knappen tok Lyngstad sin første Nepal-dusj. Den kan oppsummeres slik: isvann, dusj over do, frostrøyk og freezefliser under tærne. Det blir antageligvis tre dager til neste dusj også.

DIGRESJON: Årsaken til at Lyngstad brukte så lang tid på å velte ut av steinsenga var at det ble delt en flaske whisky kvelden før. I den sammenheng skjedde to nevneverdige hendelser: Først og viktigst: Joachim “Jokke” Jørgensen sølte et halvt glass whisky over mac-tastaturet. FAIL!

WHISKY-QUOTE: Martin og Han (morsom og smått merkelig Bengaler fra naborommet) diskuterer og prater livlig over to glass Single Malt. Begge er inne i fotoland, men pluselig blander de også inn politikk fra Bangladesh:

MARTIN: - Do you have to give your pictures to the primeminister?

HAN: - We doesn’t give any pictures to your primeminister. He doesn’t deserve it. (Smått frustrert Bengaler som tydeligvis ikke greier å få frem poenget sitt).

Tilbake på sporet: Dette er oppholdets andre dag av workshop’en. Først inntas et frokostmåltid på guesthouset-resteurantens takterasse. Smått kaldt men solrikt. Toast med honning og omelett, sjokkopannekake til dessert. På vei opp mot Panos (workshop-lokalet) roter alle tre seg bort og må ringe, spørre og guides på rett vei. Etter en lang formiddag med bildevisninger og kritikk fortsetter oppdagelsesferden ut i gatene med lukkergardinene klare for fest.

MARTINS FERD: Benyttet ettermiddagen til å traske rundt i bakgatene i Panos-området. Ble invitert med på Buddhist-seremoni og gikk deretter inn på bakrommet/hjemmet/lageret/slakterbenken/lekegrinden til den lokale kjøttchopperen. Her satt voksne mennesker rundt et bål og røyket sigaretter+. Samtidig som slakteren selv satt på betonggulvet og rensket et sauehode uten noen form for slakterbenk. Hans barn kjørte sikksakk rundt blodpøler, vedkubber og kjøttstykker i en liten lekebil. Senere ble han invitert av en smed/dekoratør på te, etterpå måtte han sitte bak på mannens moped i de trange gatene. Etter litt tempelsightseeing ble det pluselig kveld.

QUOTES OF TEH DAY:

Gutta fra Oslo har sittet ute på Shisha-resteurant. Det er kaldt og mørkt ute (og inne). Bydelens strømtilførsel er stengt av og lommelykta er kongen i gata.

HÅKON: - Nå fryser jeg sånn at jeg gleder meg til å komme tilbake til det digge, kalde rommet vårt!

Martin har nettopp pustet frostrøyk under morgendusjen.

Håkon: - Vet du hva jeg synes er digg med å dusje her? Jeg kan pisse i do mens jeg dusjer! (Dusjen henger rett over doskåla)

DAGENS ØYEBLIKK:

Håkon er har gjespet hele første del av bildegjennomgangen på workshop’en. Han har tyllet i seg kaffe, men ingenting hjelper. I den første luftepausen legger han ut i det vide og korte om hvor trøtt han er. Håkon prøver å riste litt løs på kroppen. Mens han går over plenen utenfor huset angriper løken. – La oss aktivisere, roper Øyvind og kaster seg inn i det som ligner på en kombinasjon av en saftig fotballtakling og wrestling-smash. Håkon, som den vante bryteren han er, holder balansen. I tre minutter bryter/klår/sikler duoen mellom den leende tilskuermassen av studenter.

Dag 08: Første natt i Kathmandu. Og du tror du har søvnproblemer?

Å sove, sover, sovet, har sovet, hadde sovet, skal eller vil sove. Lite av dette kjente norske verbet ble vi å gjøre den første natta. Eller det ble stress på kode-rød-nivå, for å få det til. Third World Guest House, som vi bor på, kunne ikke supplere oss med en ekstra madrass. Det endte med at Aleks og Anette delte rom (tomannsrom). Håkon og Martin delte den såkalte løvvschaken til Anette. Ei dobbeltseng. Ei dyne. Vi lar det forbli usakt hva som skjedde der. Men Titanic-dugg på rutene var det i hvert fall når morgenen kom. I løpet av nattens mulm og mørke hadde Lyngstad gitt Jacobsen en albue (av ukjent årsak), lagt seg over på siden og snorket videre (gryntet videre, ingen snorking. Red.anm.). Etter frokost var teh first day med workshopleder og kjente fotograf Philip Blenkinsop på timeplanen. Han herja villmann. Vi viste portefølgene våres og ble sendt ut for å ta klassiske dokumentarfotografi. Selvfølgelig gjerne med en taste av hans eget.

Vi tok taxi til en plass vi ble tipset om med gode motiver. Vi delte oss og gikk i hver vår retning. Null stress tenkte jeg, vandrende ned en lang, smal vei. Så går strømmen. Alt blir mørkt. Bekmørkt. Kun billys og enkelte sjapper har lys langs veien. Plutselig er det litt stress likevel. På en åpen plass er det en gjeng fattige som varmer seg rundt et bål. Jo, dette er vel klassisk, tenkte Aleks og nærmet seg, før han fyrte i vei.

How to make a man run away in 10 minutes

Plutselig dukker ei gammal kjerring opp. Hu prater til Aleks på Nepali. Hu kunne like gjerne prata italiensk. Eller finsk. Eller kaudervelsk. Hun sa noe om «her baby», dattera hennes, altså. Aleksander skjønte ikke helt og spurte: «Shall I take a photo of your daughter?». «Yes, yes, my daughter», svarer den gamle, før hun tar et grepa tak rundt han og drar han med seg. Aleksander får i gang tenkeboksen og tenker; “jaja, det kan jo hende jeg ender opp på en fet plass, og lar hun dra meg med.” Etter å ha gått lenger enn langt, prøver han å få en nepalesisk dude som kan litt engelsk til å oversette. Han spør om hun vil at han skal ta bilde av dattera til gamla, nepaleseren nikker. Da han ender opp på gårdsplassen til gamla får han endelig en viss forståelse av hva som er i gjerde. Ekteskap. Gamla vil gifte dattera si rik med en kortvokst, vestlig fotograf. For som fanden forsvinner Aleks ut porten, ned veien, og tilbake der han kom. “Det er mange fine nepalesiske damer; ja. Men kone har jeg ikke tenkt meg på ei god stund”, forteller en andpusten Aleks. Plutselig går det en hvit, vestlig løk forbi. Aleks tar tak i Håkon. Totalt usaklig å møte han igjen på gata, akkurat på samme plass der vi skiltes. Uten så mange bra bilder og med dårlig mot, setter Aleks, akkompagnert av Håkon veien mot Kathmandu sentrum, der det forhåpentligvis er mer lys. Noe det er; såvidt. Vi leiter etter en plass og spise, tar noen bilder, leiter mer og tar enda flere bilder. Så kommer det en dude bort, tydelig høy og rusa som faen. Kompisen hans er virkelig ikke noe bedre. De vil at vi skal bli med dem. Jada, selvfølgelig følger vi etter. Eller ikke. Neste taxi, og vi ender opp på tredje verdens gjestehus.

Bildespill: Workshop dag 1

Fem bilder hver fra tre fotografer. Resultater fra første dag på workshop med Philip Blenkinsop.

Vi blir drillet i en helt spesiell type reportasjefoto av en i overkant sær australsk fotograf. Mannen som fortsatt løper rundt med en gammel Leica med 35mm objektiv – og det er det eneste han bruker til stillsfoto. Alt foregår i sort og hvitt. Han hadde helt klare ideer på hva vi skulle gjøre.

I tre dager skal vi bevege oss rundt i Kathmandu og ta bilder. Vi skal bare ta bilder av folk og av situasjoner som skjer, forhold mellom mennesker og gateliv. Vi får bare lov til å bruke én brennvidde, aller helst 35mm, men også 50mm og 28mm er lov. Håkon som har egen 24mm og 50mm, valgte å teipe sin 16-35mm på det siste tallet, det samme gjorde Martin, mens Aleks (Øyvind) bruker 50mm f/1.8. De bildene dere ser over er fra første dag av workshopen.

Dag 07 – Welcome to the mountains!

Alle foto ovenfor: Martin Slottemo Lyngstad

To timer etter Jacobsen og Øyvind legger hodet på puta, ringer mac’en til Jacobsen og John Olav Nilsen og resten av gjengen fyller rommet med “Ti ganger kuken”. Med øynene fulle av sovesmurf, og pakkestress kastet vi i oss frokost og kom oss i bilen som skulle ta oss til flyplassen. Som vanlig er trafikken helt drøy og vi nesten-krasjer minst 15 ganger på veien, får sorte buser av eksosen og ler av alle de snåle kjøretøyene som kommer i motsatt kjøreretning på motorveien.

Legendarisk tax-free med brukt-sprit!

På ZIA INTERNATIONAL AIRPORT (som den tydeligvis heter emd store bokstaver), skal det visst finnes en legendarisk tax-free-butikk som bare selger god, gammel whisky av de merkene som var populære på 80-tallet, i følge Big Boss, Per Anders. Etter  eviglange sjekker av ditt og datt får vi endelig se skaperverket. OG jeg må innrømme at jeg har aldri sett en tax-free-butikk med et snålere utvalg. Her ligger det en herlig miks av silkeskjerf, sprit, sigg, snop og andre merkelige ting. Dette må i tillegg være den eneste tax-freen som selger brukt-sprit! I Bangla er det visst sterke regler på hva man kan ha med seg og ikke – når en drar inn i landet. Så når noen blir tatt i å smugle, så går den spriten rett til tax-free-sjappa og de selger den til billigere pris! Det er najs, men flaska med Ballantines som Martin har fått med seg, smakte whisky med vannsmak – eller var det motsatt? Kan en whisky gå ut på dato? Eller har de vannet den ut? Spørsmålet er fortsatt ubesvart og vi venter på svar fra lab’en.

Fjellfolk i byen – byfolk på fjellet. Nepal er vel begge deler

På Kathmandu International Airport har de følgende greier: Verdens slækkeste securitysjekk; politi med skinnpisk; en egen mann som stifter bilder på papir (når du skal søke visum) og ii tillegg er flyplassen delvis ute og delvis inne. Det er vel en av de slækkeste flyplassene som jeg har vært innom.  På vei fra flyplass til der vi skal bo, kom det en typisk “nordmann-i-utlandet-moro”. Det var et  hus med et stort skilt som det stod “KUK Building” på. Herlig moro! Slikt elsker vi å se

Hostellet, eller hva du vil kalle det, heter “Third World Guesthouse”, og i de aller fleste tilfeller er det nok den tredje verden vi bor i akkurat nå. Det er nemlig ingenting som virker her akkurat nå. Dassen har vært ødelagt to ganger, vi har ikke varmtvann i noen kraner, vi skulle få en ekstraseng siden vi bor tre på rommet – men det gikk heller ikke. Det hjelper ikke at strømmen i Kathmandu er på bare 8-12 timer om dagen. Selvfølgelig klarer de å slå av strømmen på de mest vanskelige tidspunktene. Det er ikke sjelden at strømmen går mens du er på do, akkurat når du skal lade mac’en, eller når du akkurat har begynt å ta workshopbildene for kvelden. Hurra!

Vi har ikke fått gjort stort mer enn å komme oss i hus og spise middag med resten av gjengen, samt vår workshopleder, Philip Blenkinsop. En litt, veldig eksentrisk, australsk fotograf med Ring i øret og lange bein. Han tok oss med der vi skal være resten av uka, og vi viste frem våre bilder. Her var det mye ymse. For å sei det sånn: våre bengalske venner hadde mye forskjellig å by på. Her var det alt fra flotte fotos til familiebilder med blitzlys i veggen. Flotte greier. Vi tar kveld og gleder oss.

Dag 06 – Old Dhaka, dhakadhakadhakahaka

Alle foto ovenfor; Håkon Jacobsen

Dagen begynner med at jacobsen får nesten nervøst sammenbrudd fordi han er veldig sulten og han syns at de andre bruker veldig lang tid på å komme seg ut. Blodsukkernivået hans er langt i fra god på bunnen, og siden han var veeeldig sulten når han stod opp, var han ikke noe mindre sulten nå, 1 1/2 time senere – nesten uten frokost i sikte. Det går likevel bra, og alle kommer i fra det uten varige men.

Dagens rute er allerede lagt opp. Vi skal til gamle Dhaka, noe som er litt rart ettersom alt ser egentlig gammelt ut også i “nye” Dhaka. Det nyeste med i dag er fremkomstmiddelet. Det kalles en baby taxi, eller på Bangladeshi; CNG. Litt usikker hvor det kommer fra, men de fleste er merket med dette. Dette ser ut som en veldig liten trehjulsbil med et bur bakpå. I buret sitter vi, altså passasjerene. Det vi ikke tenkte på var at selv om denne kjører langt raskere enn en sykkeldrosje/rickshaw, betyr det ikke at vi kommer frem noe raskere. Som vanlig er det trafikken som hindrer oss. Vi blir dermed sittende i et bur på hjul midt i trafikken på P1 og innånder den deilige trafikkosen. Det tar oss ca 40 minutters pinefull tur for å komme dit vi skal.

Vi ender opp i verdens smaleste gate, som ser ut som det er plass til MAKSIMALT 1 kjøretøy av sykkeldrosjetype, men det bryr de seg ikke om her. Her kjøres det i begge retninger, mens sannsynligvis hele byens gullsmedbutikker passeres i rask fart. Det er nemlig enda et Bangla-fenomen som er verdt å ta opp:

Samlet er vi sterke?

I Dhaka har de en ganske kjekk tradisjon med å samle alle butikker som selger omtrent det samme – i samme område. I dag gikk vi forbi et område som hadde mange butikker som solgte stål! Alle solgte akkurat de samme stålbjelkene og platene, og til og med alle butikkene var like. Hvorfor? Er det bare hit du kan dra i Dhaka om du trenger stål? Tidligere gikk vi forbi en gate med usaklig mange gullsmeder. Vi har også vært i jeansland. Det blir vel kanskje god konkurranse av dette, men det er litt vanskelig at dem selger jeans til 7.4 millioner mennesker bare innenfor 3 kvartaler?

Ro din båt, ta din åre med fatning

Vi ble tipset av både Lonely Planet og Per Anders om å dra ned til elva og kjøre båt der. det skal visst være tøft. Det var det også. Asias kanskje mest forurensende elv har stor trafikk og livete mennesker. Vi klarer selvfølgelig å tirre på oss alle elvebåt-eierne ettersom vi kjører ekte vestlig prutestil, noe som kanskje ikke faller helt i smak, men det var det boka ba oss gjøre. De krangler så fillene fyker, men vi kommer oss til elvs. På elva går det ikke an å passere noen andre båter uten at det vinkes, smiles og ropes til oss.

Trivelig igjen. Vi settes av på andre siden og må plutselig bevege oss raskere enn noe annet for å unngå at det dannes køer. Vi skjønner nemlig nå hvorfor det er så mye kø her i Dhaka. Det er alle de hvite, vestlige folkene som beveger seg rundt omkring. Den enkleste måten å sperre en hel gate på, er nemlig å være vest-europeisk og stille seg på gaten. Etter rundt 2-5 minutter har vi gjerne 10-30 stykker rundt oss. Gaten er effektivt sperret.

Dette var alt for denne gang – mer oppdateringer kommer fra Nepal som vi skal til i morgen. Schnakkes.

Stress med utseendet

Dette er en melding til alle bloggnerder der ute! Vi sliter litt med utseendet til bloggen vår, og skulle gjerne forandret det. Vi prøvde med ett annet design som viste seg å være lovende, men litt kjedelig. Så Håkon, den drevne textpad-rytter og CSS-magiker forsøkte seg delvis i søvne, men klarte ikke forandre utseendet på en bra måte, så nå leter vi etter nytt design. Ettersom vi ikke gidder å designe websider ute på farten, håper vi at noen andre har noe godt i posen til oss. Vi ønsker oss følgende:

• Design som ser bra ut
• Bred nettside med mulighet for å strekke ut bildene
• muligheten for å legge inn vår egen header – gjerne med ett bilde
• gode tips for hvordan man gjør det forrige.

Hjelp mottas med takk, bønner, gode ønsker og medvind.